Rosen "Aicha"

Roseturen starter med "Aicha"

I det følgende skal vi vise noen av rosene som
også får oppholde seg i hagen. Det er en
meget lett blanding av roser, clematis og
andre planter hos oss. Mange av rosene er
meget gamle og og noen av dem er godt
etablert.

Den første vi skal se på er Aicha. Den er også
som regel en av de alle første rosene som
kommer om våren. Den lyser opp i landskapet
med sine varmtgule farge.

Aicha er en buskrose fra 1962 (V. Petersen)
som remonterer svært lite. Den regnes å ha
herdighet H6.

Den trives godt i leira her og lever i beste
velgående nå i året 2006.


Photo © 2000 - 2006 Finn Rosholm - All rights reserved - - - - - Mail: finn-jutta@hotmail.com
© 2005 Finn Rosholm - All rights reserved
"En liten Rosevandring"
Eksempler på ROSER fra egen hage
(Det finnes jo også noen roser som liker seg her
sammen med alle clematisene)

A small "Rosetour" in our own Garden
"Complicata"

er en virkelig fin rose blant de enkle roser.

Den er hos oss brukt som en klatrerose og
er blitt mellom 3 og 4 meter høy. Ble klippet
helt ned for et par år siden og er nå nesten
like høy igjen.

Ser ut til å trives godt i leira her. Den er
enkel å behandle og krever ikke mye. Når
den er i form gir den en sky av blomster og
gir oss stor glede av disse selv om den jo er
en engangsblomstrende rose. Totalt har den
nok mye flere blomster enn en evt
remonterende rose.

"Constance Spry"

er en flott klatrerose fra David Austin. Den
trives meget godt her hos oss og har kommet
seg helt opp til overtaket på huset, ca 6,3
meter over bakken. Den er engangs-
blomstrende og gir et formidabelt show her i
juni måned.

Vi har hatt over 20 forskjellige Austinroser her
gjennom årene, men det er ikke så mange
igjen nå da de er nokså lite vinterherdige her i
området i hvert fall.

"Constance Spry"

har meget flotte blomster som er delikate
og svært dekorative. De kommer også i
slike masser at de lyser opp store flater
der hvor de har gode forhold. De er derfor
meget populære her i gården på
forsommeren.

"Charles Austin"

er en av de vanligste av Austinrosene og har
vært med oss gjennom alle roseår. Den
trives godt i leira hos oss og er forholdsvis
vinterherdig. Det største problemet med
Austinrosene er at de er ofte borte igjen om
våren når vinterens herjinger viser seg. Men,
er de borte er det jo bare å skaffe en ny en -
de finnes jo praktisk talt over alt etterhvert.

Når den blomstrer for fullt så er den aldeles
praktfull og varmer både fysisk og psykisk.
Den anbefales på det varmeste.

Den er fra 1973 og er hardfør til H5. Kommer
ofte (som vanlig for disse rosene) med
enkelte enormt kraftige skudd som kan bli på
over meteren

"L. D. Braithwaite"

er en gledesspreder hos oss. Vi har hatt flere,
men særlig en som står helt inntil en vegg /
vindu har gitt oss en masse glede. Den lyser
opp også inn i huset og gir lys og rødfarge i
masser. Den har i perioder en mengde store
blomster og er blitt veldig høy (2,5 - 3 meter)
og virker nærmest som en klatrerose der den
lener seg mot veggen. Den står lunt og er
dermed også meget tidlig ute med
blomstringen.

"L. D. Braithwaite"

har en nydelig rødfarge, men som nok ikke
alltid er like lett å gjengi på bilder.

"Mary Rose"

er vel den aller eldste av våre Austin
buskroser. Den er laget i 1983 og har en
masse blomster og danner en meget fin
buskform her hos oss. Vi er blitt meget glad i
den, og den er meget vinterhard. Selv ved
vintre som har tatt med seg opp til 30 % av
våre roser så har denne klart seg fint.


"Mary Rose"

er meget dekorativ med sin fine rosa farge
og er lett å plassere da den passer nesten
over alt.

"Redoute"

er en sport av "Mary Rose". Den eneste
praktiske forskjellen er at den er noe lysere.


"Lykkefund"

er en treffer av en slyngrose. Den gir skyer av
blomster og er en engangsblomstrende
slyngrose som er praktisk talt torneløs. Vi
har hatt våre eksemplarer i noen år og er
strålende fornøyd med disse. De skyter
kraftige skudd fra basis og andre steder som
kan bli mange meter lange. Den tiltrekker en
masse bier og andre insekter slik at det er liv
og røre i "krona".

På bildet er det to eksemplarer (en fra hver
side) som møtes og lager en portal over
inngangen til drivhuset.

"Lykkefund"

er også meget dekorativ slik vi ser det på
dette nærbildet. Det kan bli et rent hav av
blomster og de dufter deilig. Den krever stor
plass, men kan beskjæres etter behov og for
foryngelse etterhvert som den blir eldre. Har
man mye plass kan en slik busk plasseres
helt alene (solitær) og gi et fantastisk show.
"Charles de Mills"

er en flott rose i hagen. Den har kraftige
grener med en masse roser som er meget
fylte og runde. Det er en historisk
provinsrose av ukjent opprinnelse.
"Alchymist"

hører til blant våre favorutter. Den har
nydelige blomster i mange variasjoner av
gyldne ferskenfarger. Det er en klatrerose fra
Kordes (1956) som hos oss har blitt ganske
høy (3,5 - 4 meter). Den blir borte i ekstra
harde vintrer og er muligens ikke så hardfør
som vi trodde (H4)?, men har gitt oss mye
glede og faller den ut så blir den alltid
erstattet igjen.
"Raubritter"

er en annen flott rose som er meget dekorativ
og som er takknemlig og lite problematisk.
Den er engangsblomstrende (som så mange
andre av våre roser), men gir et vell av roser
midt på sommeren når den står i full blomst.
Blomstene sitter tett i tett og er runde som
snøballer og gir et flott inntrykk. Nydelig rosa
farge gjør dette til en meget
anbefalelsesverdig buskrose.
"Raubritter"

viser her sine "snøballer" og hvordan den tar
seg ut i et litt nærmere øyesyn.
"Nevada"

er en flott buskrose som vi her viser til
naboen. Vi håper den er like populær hos
naboen som hos oss selv ! Den er
remonterende og gir en flott
hovedblomstring og en del mer utover i
perioder. Den er fin å se på og har nydelige,
store blomster. Alt i alt en meget fin
bekjentskap
"Nevada"

har store og flotte blomster som gir et rent
og godt inntrykk
"Fantin Latour"

har store og flotte blomster som gir et rent og
godt inntrykk. Men, til gjengjeld full av hvitfly
og luserester akkurat her på dette bildet.
"Louise Odier"

er en av de gode gamle. Vi har hatt
eksemplarer av denne i alle de år vi har bodd
her og de er like flotte bestandig. Men, de er
en av de mest sykdomsutsatte roser som
finnes. Alltid svartflekk om høsten - uansett
om det er på det ene eller det andre stedet, og
om det er nye eller gamle planter. Noen år er
det så ille at de ikke et eneste blad igjen, men
de kommer ut igjen og fortsette på ny frisk
med å få svartflekk og miste blader videre.
Men, de er skjønne i blomsten og bladene når
de er friske.

Vi ser her at svartflekk har begynt å gjøre seg
gjeldende på enkelte blader.
Oppdatert mars 2007.
Hovedtema: